Blomster og kortkort…

Var det her vi gikk dritlei av blomstrete og glorete klær som stinka røkelse og en svak eim av hasj. Var det her det blei litt i kjipeste laget å sitte på Nisseberget med beina i kors og rugge mens en eller annen blåst kis spilte bambusfløyte i hytt og pine og bertene dansa indisk, stinn av karma. Var det her vi egentlig følte at vi hadde feilparkert oss sjæl i kollektivet i Rathkes gate med luta gulv og hems og drøssevis med stearinlys og enda mer røkelse og enda litt sterkere eim av hasj og vente på tur utafor badet for å pusse tenna og å spise linser fra Helios til både morra, middag og kvelds – og at når alt kom til alt så var vi faen ikke så jævla gla’ i sitarmusikk heller.

Var det her det skjedde, at vi faktisk oppdaga at vi slett ikke hadde noen ting i mot å se to meter lange bein som smøyg seg ut av en skjørtekant som ga fantasien skikkelige levevilkår og at Angel lukta mye, mye bedre enn den derre jævla røkelsen og at vi når som helst, uten å nøle, hadde sagt ja til å dansa tryckare til Demis Roussos Forever and Ever – Var det her det skjedde?

(Foto: Fra serien Norges Fotoalbum, Cappelen Damm)