Klorofyll og alle de andre tinga…
Rødt… knall rødt og knall gult. Det er ikke lenge før villvinen utafor vinduet mitt forteller det jeg allerede har visst en god stund nå – det går ubønnhørlig mot
Bot og bedring og litt krydder i hverdagen…
«Husk trappevask». Den lille håndskrevne lappen lå i postkassa, og jeg visste med en gang hvem som var den anonyme avsender. Det var den eldre damen i fjerde etasje. Det
Blomster og kortkort…
Var det her vi gikk dritlei av blomstrete og glorete klær som stinka røkelse og en svak eim av hasj. Var det her det blei litt i kjipeste laget å
Strikos i kjellerbu…
– Jeg juger ikke, Kjell – den må ha vært på minst fire kilo… stanga sto helt bøyd… også røyk faen meg snøret… faen heller. Lenart, fatter’n til Trude, vifta
Bakgårdssøstre…
– Hu bruker evigheter på morrapynten… åsså pælmer a faen meg slengkyss til James Dean når’a går åsså… hu har blitt klin gæærn! Svenna bare rista oppgitt på hue.Jeg sitter
Oslo… gatelangs
Joa… vi fikk jo noen skrubbsår, både utvendig og innvendig. Men det var jo det som forma livene våre – livene mellom plankegjerder, søppelkasser og under tørkesnorer med flagrende bakgårdsengler